Trysil Skimaraton
UtøverinnleggPosted by Mangerud Mon, February 22, 2010 17:27:43Seks delegater fra Team Drittjerndalen hadde meldt seg på Trysil Skimaraton. Med i bagasjen tidlig lørdag var dystre værmeldinger og nerver. Nevnte værmeldinger om å holde seg innendørs, og la bilen stå, øket ikke lysten til å tilbringe to-tre timer utendørs med sikkel om munnen. To teambiler dro oppover i en 4-2 formasjon. Jeg var kartleser i stasjonsvogna til Hemsett. Firerbanden i BMW'en tok en tidlig ledelse da det viste seg at Hemsett hadde glemt igjen stavene i Åsgreina. Dette førte til at vi var nødt til å feste skiposen på taket, istedenfor i skiboksen oppå det tyske underverket. Under stopp for å sjekke at skiene satt som de skulle ble vi gjort smertelig oppmerksom på hvor kaldt 16 grader og sterk vind er. Et scenarie med at vi skulle komme til å kjøre av veien, og da dessverre gå glipp av skirennet, virket som en hyggelig tanke. 15-16 grader og vind møtte oss på Østby, og det var kaldt!
Med det lille tidstapet Lars hadde påført oss, kom vi fram til Hedmarksmetropolen Østby snaue halvannen time før start. På denne tiden rakk vi å utføre de tre oppgavene vi hadde diskutert i bilen oppover: drite, smøre ski, varme opp.
Punkt nummer 1 var det tøffeste å gjennomføre, der to stk vannklosset på Østby barneskole måtte jobbe som de aldri hadde gjort før.
Å smøre ski var en ekstremt kald opplevelse, der lysten på deltakelse sank ytterligere.
Oppvarming var en nødvendighet for å holde seg i live.
En endring som 5/6 av teamet ønsket hjertelig velkommen, var at rennet var kortet ned fra maratondistansen til 3 mil isteden på grunn av været.
For min del var noe av den negative innstillingen til rennet bygget på en totalsprekk i TK- rennet. De siste 9 km der var en lite hyggelig opplevelse i 19 minusgrader. Så kald som jeg var etter det løpet, er det lenge siden jeg har vært. Følte meg sliten omtrent to uker etter rennet. Derfor var ikke jeg den ene som var negativ til en liten moderering av rennets lengde. Jeg gjorde meg dog et par erfaringer etter TK’n, blant annet å kle på meg litt mer klær. Men nå over til selve rennet:
Teamet hadde plassert seg litt spredt i feltet, men vi sto alle langt fremme. Starten foreløp uten uhell, og jeg fikk relativt fort øye på Peab- trikoten til treneren. Etter hvert klarte jeg å snike meg inn i ryggen, og forbi. Siden det ikke var sol, var det ikke mulig for meg å se at skyggen lå rett bak meg. Imidlertid seg han fra meg ganske fort. Etter å ha gått et stykke får jeg besøk igjen; "er det Mini?" Jeg kikker opp, og ser Tingulstad åpenbare seg i en vakker Teamdrakt. Å bli tatt igjen av teamsammensvorne tar jeg i mot med blandede følelser. På den ene siden er det muligheter for å arbeide, ja nettopp, som et team. Samtidig ligger det en nedtur i det å bli tatt igjen i kraft av vissheten om at denne personen går raskere enn deg på ski. Jeg hang meg på Tingulstad et stykke, før han sendte meg i front da vi svinget opp mot vinden midt på ei myr. Kynisk manøver av ringreven fra Kopperud. Etter hvert giret han opp og forsvant.
Rennet skred fram, og jeg fant meg en god rygg i nr 315, som ble benyttet stort sett hele rennet. Heldigvis forsvant aldri Tingulstad av syne. Etter hvert klarte jeg å hente han inn, og gå i fra. Jeg lå sist i en åttemannsgruppe mot slutten, dratt av lokomotivet 315, som klarte å holde godt tempo hele veien. Stor var tilfredsstillelsen da jeg klarte å rykke fra hele denne gruppa i lysløypa mot slutten. Dette plasserte meg til slutt på 8.plass av 60 deltakere, og nr 2 i Teamet. En oppsummering av Teamets innsats følger:
Hemsett (aka Skyggen): uttalte at han synes det gikk for sakte, men at det var vanskelig å gå raskere i front. Tilnavnet han har fått manifesteres ytterligere gjennom utsagn som dette. Når det er sagt blir han en skummel mann i Birken.
7.plass. Tid: 1:46:36.
Mini M: havnet litt over minuttet etter Skyggen. Brukbart fornøyd med ikke å sprekke. En mer positiv opplevelse enn TK- rennet. At det ikke ble sprekk skyldes litt smartere bruk av krefter, men tror ikke jeg fikk hentet ut alt.
8.plass. Tid: 1:47:49.
Tingulstad: minuttet etter undertegnede. Møtte veggen 4-5 km før mål. Er i likhet med mange andre i teamet bekymret for hvordan et renn som er 2,6 mil lengre, og hardere, kommer til å fortone seg...
9.plass. Tid: 1:48:51.
Monsiur Navestad: holdt på å ta Tingulstad på slutten. Avsluttet antageligvis sterkest av alle på Teamet. Han er den ene sjettedelen som var lei seg for at rennet ikke var lengre. I så måte deler han ikke i samme grad skepsisen om Birkens lengde og hardhet med de andre i teamet.
10.plass. Tid: 1:49:03.
BS Myhre: skuffet over egen innsats lørdag. Ifølge ham selv gikk det for sakte hele veien..
24.plass. Tid: 1:56:17.
Ruud: rundt minuttet etter Myhre. Sliter med dårlige ski. Blir frakjørt nedover. For en mann av hans størrelse, sier det det meste om gliden. Det stilles store forventninger til nye ski!
25.plass. Tid: 1:57:10.
Alt i alt var teamet greit fornøyd med innsatsen. I bilen nedover ble det allikevel reflektert over at man skulle bruke 12-13 timer av en lørdag for å gå på ski i to timer. Vind og snøvær gjorde at bilturen tok ekstra lang tid. Det hjalp heller ikke at den danske vinterferien var over. Mogens, Søren, Preben og Claus bidro ikke til stor fart på E6 nedover denne lørdags ettermiddagen.
Sportslig hilsen
Tor Håkon Mangerud
- Comments(2)http://blogg.teamdrittjerndalen.com/#post35
